«Breathing is the missing pillar of health», skriver James Nestor i sin bok Breath(1).
Det finnes mange veier til «god helse» som man også ellers ser på denne nettsiden, men det som inntil nylig har hatt lite fokus i Vesten, er Pusten.
Er det noe som er riktig eller galt i forhold til pust - og har virkelig pusten innvirkning på helsen vår?
Tusenårs gamle tradisjoner fra Østen innen Yoga, Ayuervedisk medisin, tibetanske munkeritualer samt nyere forskning -og egen erfaring med pasienter og eget problematisk pustemønster, fremtvinger et rungende JA!
Visste du for eksempel at pusten og måten vi puster på har betydning for immunforsvaret, nervesystemet og også bindevevet ditt? At stressrelaterte plager, angst og depresjon kan påvirkes, og at pustemønsteret ditt har innvirkning på astmaplager, blodtrykket og kroppens pH-verd? Les mer her.
Andre som skriver om dette -
• https://www.mrjamesnestor.com/
• https://livshjelp.no/
Referanser –
• J. Nestor – «Breath -the new science of a lost art”, 2021.
Les mer -her ……
OM VIKTIGHET AV RIKTIG PUST
Å ha fokus på Pusten kan som (så vidt) nevnt over være spesielt viktig for god helse. I vår stressende hverdag har langt de fleste tendens til å puste for overfladisk og for fort i forhold til hva som blir ansett for å være den gode/rette pusten. For overfladisk vil si at vi puster kort inn og høyt oppe i brystet, for raskt; vi puster gjerne 16 eller flere ganger pr. minutt. Det mer ideelle ville være å puste mer «med magen»/dypere, eller mer basalt og gjerne kun 6-9 pust pr. minutt.
En stresset hverdag hindres oss ofte i å ha dette puste-fokuset. Rask, overfladisk og stresset pust, gjerne gjennom munnen medføre høyere cortisol (stresshormon) nivå i blodet, mindre oksygen/O2 i blodbaner og dermed mindre O2 inn til cellene, som er det endelige målet for oksygenet og jobben som skal utføres i mitocondriene for å lage energi.
Rask og overfladisk pust forteller også hjernen vår at det kan være fare på ferde, vi puster oss inn et «fight/flight» (det sympatiske nervesystemet tar over) mønster og bort i fra «eat/sleep»-avspennings mønsteret (parasymaticus). Begge disse to autonome nervesystemene er nødvendige for oss i hverdagen, men overvekt av det ene eller det andre, eller bli fastlåst i for eksempel stressutgaven (sympaticus) er ikke å foretrekke.
Det viser seg at svært mange i dag munnpuster. Ta en kort sjekk selv og observer; puster du med munnen nå? Hva når du er ute og går tur, opp bakken, bikkja drar deg etter seg, du småjogger. Puster du med munnen, eller nesen? James Nestor (1) testet ut dette ved å i flere uker tape igjen nesen, natt og dag, blodprøver og andre medisinske tester ble tatt både før og etter -og resultatet var IKKE bra. Ulike blodverdier, ph-verdi, blodtrykket, cortisolnivået og andre hormoner ble endret, på en svært negativ måte.
En enkel huskeregel kan være; munnen er et fordøyelses organ, nesen er et respirasjonsorgan!
Å puste gjennom NESEN er fundamentalt! Har du problem med tette nesebor, skade/arr i nese så prøv allikevel. Nesevevet er fleksibelt -og trenbart. «Use it or loose it». Puster man gjennom nesen vil vevet bli fuktet og varmet og over tid får man økt smidighet og fleksibilitet i vevet, selv med skade/arr. I tillegg;
Puster man gjennom nesen vil luften også bli filtrert og i bihulene vil man produsere nitric-oxide/nitrogenmonoksid (NO) som har vist seg å ødelegge virus, parasitter og ondartede celler i luftveier og lunger.
o NO virker også utvidende på blodårene våre slik at blodsirkulasjonen bedres, blodtrykket senkes og oxygenet kommer fortere fram til cellene,
o NO har også en avspennende effekt på bindevevet i kroppen, og siden dette vevet omfavner det meste av muskler, nerver, blodårer og organer i kroppen vil nesepust og NO-produksjon ha avgjørende effekt for vår avspenningsevne (ref Schleip mfl).
Ved munnpust vil man ikke få NO produksjon i bihulene. I tillegg vil man ved munnpust miste mer karbondioksid (Co2) enn ønskelig da Co2 er en medhjelper for regulering av pH verdien i kroppen, det er også et av flere parahormon og en viktig antioxidant for (systemet) vårt.
CARBON DIOXIDE CO2 • End product of aerobic cellular respiration = cellular metabolism • Parahormone and antioxidant that regulates many processes • pH levels of blood and cerebrospinal fluid • electrolyte balance • blood circulation • kidney functioning • offloading of oxygen from the blood to be used by the cells. LENKE TIL ANDRE SIDER !!!!
PURPOSE OF BREATHING –
• To provide oxygen for the production of energy in mitochondria
• To help maintain a stable pH level in the body
• To help retain enough carbon dioxide for bodily functions
Nose breathing Soft belly - Breathing low, to sides and back - Exhalation-focused breathing Breathing less Breathing slowly - fra Sanni kurs (1), Mindgrit.
Følger man respirasjonssystemet videre kommer vi til – LUNGENE og bronkie-treet.
o Lunger – O2/Co2
o Lungekapasitet – leve lenger, vektreduksjon
o Nervus vagus (polyvagal teori)
o Parasympatikus vs sympaticus
FORTSATT SPENNENDE -OG INTERESSERT I Å LESE MER?
Se her:
• https://www.mrjamesnestor.com/
• https://oxygenadvantage.com/patrick-mckeown-m-a-tcd/
• https://mindgrit.no/
• https://www.polyvagalinstitute.org/
• https://www.npr.org/sections/health-shots/2022/09/20/1123500781/daily-breath-training-can-work-as-well-as-medicine-to-reduce-high-blood-pressure
• https://www.thebreatheffect.com/immune-system-breathing-techniques/
Bøker på norsk:
o Anette Aarsland og Nina Hanssen – Pusten
o Audun Mykja - Pust
Videre -
Følg respirasjonsorganet –
Nese, diafragma – kommuniserer med BB, munngulv, lunger - viktighet av CO2 (vekt, leve lenge, nok Co2 for skille av O2).
Breathing can influence the function of the autonomic nervous system and the vagus nerve.
• Breathing exercises can calm the stress response and improve stress resilience.
• Breathing exercises can influence the immune system and the inflammatory response.
• Breathing helps normalise homeostatic reflexes such as the baroreflex (that regulates blood pressure). • Breathing affects the function of the digestive system.
• Breathing can be used to train the mind, focus and attention.
RATE – DEPTH – RHYTHM (Fra Sanni kurs)
Se også mer - kurshelg 2, side 57.