Livskunst
Livet er for amatører.
Vi navigerer alle som best vi kan, utstyrt med machete, kart og myggspray i en jungel av informasjon og meninger om vår og jordas helse.
Veivalgene er mange, og som vi roper i skogen, får vi sprikende svar.
Noen surfer på livets (Facebooks) solside, andre strever med å holde hodet over brakkvannet. For alle som ikke er hest og bruker skylapper, blir det mer og mer tydelig at vi er avhengig av hverandre.
Små og store beslutninger påvirker både oss selv og verden rundt oss.
Denne nettsiden påberoper seg ikke å ha fasit på noe som helst, men peker på emner og nettsider som kan hjelpe deg til bærekraftige og livsbejaende valg for deg personlig og verden for øvrig.
Anne
Anne er sidens smartass, i ordets beste betydning.
Ydmyk i sinn, men søkkrik på kunnskap.
Hun er utdannet fysioterapeut, har master i helsevitenskap, utdannelse innen internasjonal økonomi, organisasjon og ledelse og har mangeårig behandlings- og forskningserfaring i både offentlig og privat sektor.
Som om ikke det skulle være nok, og det er vi enige om, det er aldri nok, har hun en stadig voksende liste med kurs og videreutdanning så lang som et godt år.
Denne inneholder bl.a. utdanning innenfor arrbehandlig, dystoni-, traume- og smertebehandling, akupunktur, myorefleks, pusteteknikk og mye mer.
Astrid
Har bakgrunn som lærer på videregående i idrett, språk og IT, og lirte i flere år av seg tekster omhandlende helse, kosthold, flyktningeproblematikk, arkeologi m.m. i norske og engelske publikasjoner.
Hun ble for mange år siden høyst ufrivillig autodidakt når det gjelder brannskader og ettervirkninger, så som utbrenthet, arr-, neurologisk nakkeproblematikk (dystoni) og PTST. Den siste inkluderte generøst angst i alle regnbuens farger og depresjon som stort sett gikk i svart og gråt (den manglende t’en er ikke en trykkleif).
Vi er begge glade optimistrealister som er hellig overbeviste om, og har kunnskap om og erfaring for, at vi kan gjøre mye for å styrke både vår og jordas helse. Vi ikke bare kan, men må ta ballegrep. Ikke «når vi får tid og overskudd», men nå.
Vi vet jo at det for oss alle til slutt går den veien høna sparker (uvisst når og hvilken vei høna langer ut) men la oss leve så godt vi kan mens vi er her, og gjøre vårt ytterste for at vi ikke tar med oss i dragsuget de som kommer etter.